Gode råd for en bedre økonomi

Tenk over hva du bruker penger på.
Det er lett å få oversikt over store utgifter som husleie, forsikringer og lån, men fører du regnskap kan du fort få deg en overraskelse når småbeløpene regnes sammen.

Vær litt nøktern.
Det er kanskje ikke nødvendig med en ny bil, fordi den nåværende er fem år gammel.

Tenk over hva du virkelig har bruk for.

Spareavtale.
Sett opp en spareavtale. Det enkleste er å få banken til å trekke et fast beløp hver måned.

Små beløp kan på lang sikt gi mye penger.

Sjekk betingelser.
Det kan være lønnsomt å gå gjennom betingelsene på sparing, forsikring, lån og strøm med jevne mellomrom. Og det er lett å bytte selskap. Mange steder på nett sammenlignes de forskjellige tilbudene.

Viktig med en buffer.
Det er lurt å ha penger i reserve fordi uforutsette ting kan skje. Det å ha en reserve på 20 000 kroner eller et par månedslønner på konto bidrar til at du slaper mer av.

Ønsker du flere råd ta kontakt.

Gode råd for bedre økonomi

Sett opp budsjett
Ved å sette opp budsjett får du bedre styring på privatøkonomien, både på kort og lang sikt.

Fordel utgiftene på månedsbasisBetal så mange utgifter som mulig hver måned.
Dette gjelder både renter og avdrag på lån, skade- og personforsikringer, strømregningen og annet.

Betal regningene dine med AvtaleGiroUndersøk hvilke regninger du kan betale med AvtaleGiro. Med AvtaleGiro sørger vi for at regningene blir betalt til rett tid. Dermed unngår du rentetap ved at regningene betales for tidlig eller ekstrarenter og purregebyr ved at regningen betales etter forfall.

Unngå dyre smålån og kreditterVurder til enhver tid hvordan nye lån og kreditter vil påvirke privatøkonomien din.

Snakk med oss om muligheten for å refinansiere.
Betal kredittkortregningene hver måned. Har du kredittkort anbefaler vi at du hver måned betaler hele den benyttede kreditten. Da unngår du rentebelastning.

Fastrentelån gir forutsigbarhet. Har du stram økonomi kan forutsigbare låneutgifter være svært fordelaktig. Med fastrentelån binder du renten for en valgt periode, som oftest tre eller fem år. Dermed vet du nøyaktig hva du skal betale hver måned, uavhengig av hva som skjer i rentemarkedet.

Ny takst kan gi billigere lån. Dersom det er lenge siden du kjøpte bolig, er det ikke usannsynlig at taksten har steget betydelig. Ved å ta ny takst på boligen kan det hende at du kommer inn under 60 prosent av lånetakst, noe som kan gi grunnlag for å sette ned renten. Dermed får du redusert dine månedlige låneutgifter.

Sjekkliste før du leverer selvangivelsen

Er du plassert i riktig skatteklasse? Du bør være spesielt oppmerksom på dette dersom din sivilstand endret seg i 2008. Ble du f.eks separert og har ansvar for barn skal du som enslig forsørger stå i skatteklasse 2 og ha 10 000 kr i ekstra fradrag.

Kjøring til og fra jobb. Har du mer enn 12 800 kr i reiseutgifter til og fra jobb i løpet av året har du rett på fradrag. Selv om du tidligere år har krevd og fått fradrag, er ikke dette tatt med i skattemyndighetenes forslag til selvangivelsen din. Pass derfor på å få med dette fradraget.

Aksjer og fond. Har du kjøpt eller solgt aksjer og fondsandeler i løpet av 2008 er det viktig at du sjekker tallene skattemyndighetene har brukt. Sjekk inngangsverdi på verdipapirene dine, og at inngangsverdien som skattemyndighetene har brukt er riktig. Spesielt gjelder dette om du har fått null i inngangsverdi på aksjene. Du vil da måtte betale full skatt ved salg.

Tallene skattemyndighetene bruker finner du på “Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis” som blir sendt ut 31. mars. Sjekk disse tallene opp mot sluttsedler for handler du har gjennomført i løpet av året.
Sjekk at renteutgifter, inntekter og gjeld er riktig delt mellom ektefeller, slik at dere kommer best mulig ut av skatteoppgjøret.

Ønsker du råd... ta kontakt

Selvangivelse og skatt for inntektsåret 2008

Når du har mottatt brevet med selvangivelsen bør du ta deg tid til å gå gjennom den og forsikre deg om at alt er i orden.

I fjor ble den nye ordningen med “stille aksept innført”. Denne ordningen innebærer at om du ikke har endringer eller tilføyelser til selvangivelsen trenger du ikke levere den. Skattemyndighetene vil da regne med at du har godkjent den forhåndsutfylte selvangivelsen du har fått tilsendt. Skatteetaten uttalte i fjor at dette er en fordel for de av oss som lider av skjemaskrekk, men det kan koste dyrt å la skjemaskrekken hindre deg i å sjekke tallene skattemyndighetene har satt opp for deg.

Eventuelle feil eller mangler kan nemlig føre til at du betaler for mye i skatt.